Rik på nysgjerrighet

Rik på nysgjerrighet

«Etter oljen er nå!» sa Erna Solberg med mål om å gi deltakerne på konferansen «Rik på nysgjerrighet» et lite tupp i baken når hun rundet av dagen. Det haster med å etablere en kultur for å prøve, og feile, i et samfunn som våger å investere. «Vi bør våge å tape mer» uttalte finanspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, Marianne Marthinsen. På kort sikt må vi også tenkte langsiktig.

Tilhørere under konferansen arrangert av Forskningsrådet og Aftenposten 21 april 2015 i Oslo, ble gjort oppmerksomme på at nysgjerrighet er en muskel som må trenes, og at den barnslige nysgjerrigheten er nøkkelen til de store mulighetene. Vi fikk høre om «Spørsmålstegnet» som ble til «Punktumet» etter en runde i det norske skolevesenet.

Hvordan står det til med nysgjerrighetstreningen i skolen? Finnes den? Måles den? Og hvem er mest nysgjerrig på forskning? Er det guttene eller jentene?

På hjemmesidene til Forskningsrådet finner vi info om at forskere som samarbeider med næringslivet oftere er menn enn kvinner. De publiserer mer og siteres oftere enn sine kolleger. Menn har mange eksternt finansierte forskningsprosjekter på CV-en og ofte også arbeidserfaring utenfor akademia.

Kvinnelige forskere, derimot, deltar mer i utdanningsrettede samarbeidsformer, og da særlig med offentlig sektor.

I en filmsnutt på konferansen skulle et barn beskrive en forsker. Da var det med ordet «han», mens konferansen i seg selv holdt en høy kvinneandel både i sal og på scene.

En av kvinnene, Hanne Rønneberg som leder SINTEF Byggforsk, presenterte de tre kuleste forskningsprosjektene nå:

  • Mikrosensorer som kan gå inn i kroppen og måle blodtrykk og trykk i hjernen, hjertet, øyne og muskulatur.
  • Intelligente bygninger som kan løse klimautfordringene.
  • Batteridrevne ferger som kan lades trådløst.

Når jeg kom hjem fra konferansen fortalte jeg gutta mine om prosjektene. De ble nysgjerrige på et blunk.

Disse prosjektene representerer noe som er nytt, norsk og næringsdyktig. Disse prosjektene kan bidra med å synliggjøre og spre stolthet om Norges forskningsmiljø for rekruttering og etablering av morgendagens helter. Hvor og når får andre utenfor forskningsmiljøene høre om slike prosjekter? Når får skoleelevene innsikt i prosjektene og når hører vi om disse store seierne i media?

Tenk om vi hadde fått samme innsikt i forskningen som vi får i nasjonale idrettsprestasjoner. Hvem er på laget, hvordan trener de, hvem leder dem, hvem sponser dem, hvilke seiere har de oppnådd gjennom sesongen, hvordan jobber de som team og hvordan tenker de.

Kanskje har forskningen noe å lære av idretten og næringslivet om markedsføring og bruk av media? Om å fortelle folket hva de prøver på, dele historiene, dyrke heltene og synliggjøre gevinstene.

Tenk om forskningen henvendte seg til nye miljøer og skapte seg fans, slik Prebz og Dennis har gjort.

«Det er seerne som bidrar til utviklingen vår, samtidig som vi følger tett hva andre miljøer gjør internasjonalt» fortalte Preben til Google sjefen Jan Grønbech.

130.000 abonnenter følger guttas egen forskning og innovasjon fra gutterommet gjennom videoer som lastes opp daglig. Det blir konsekvenser av sånt. Morgendagens helter er allerede godt i gang med å utvikle sitt interessefelt, sin nysgjerrighet og sin kompetanse.

Det vil være viktig at disse får lyst til å bli best i et norsk innovativt miljø som bidrar til verdiskapning på sikt. Generasjon Y vil kanskje tenke annerledes og velge annerledes, og som Erna Solberg påpekte – Norges behov for innovasjon og nysgjerrighet er allerede annerledes.

One Comment

  1. Flott Vanja. Det er spennende å følge med på hva du tilegner deg av kunnskap og erfaring, og å oppleve hvor mye energi og nysgjerrighet det genererer, og hvor bra du formidler ut det du sitter inne med. Fortsett med det.

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *